17. mai 2009

17. mai er vi så glad i!

Jeg tror aldri jeg har vært så norsk noen gang. Hvorfor? Jo da…

Lørdag 16. mai dro jeg, Mads, Marit Mia og Inger med bussen fra Livingstone til Lusaka. Vi booka oss inn på Chachacha backpackers, benka oss i sofaene og fulgte først 16.mai-kampene på mobilen. RBK-Molde 2-2. OK. Så fulgte Melodi Grand Prix og oppdateringer på mobilen. Snakker om at stemninga steig i løpet av kvelden. Vi fant frem de norske flaggene, og planta de midt på bordet mens vi øvde på norske 17.mai-sanger som Mads hadde lasta ned. I seng rundt kl 24, etter å ha feira Alexander Rybak med 750 ml Gordon’s.

17. mai var det bare å stå opp tidlig, stryke skjorter, sminke, deilig frokost og champagne. Takket være Mads, som hadde kommet på den strålende ideen om å kjøpe inn sprudlevannet. Det kilte i magen (noe det i følge Mads hadde gjort i noen dager allerede). Herlig!

Så gikk taxien til den norske ambassadørens residens i Kabulonga i Lusaka. Der ble vi møtt av velkomstdrinker, bunadskledde nordmenn, Zambias politikorps, masse barn, norske flagg, wienerpølser, kanelsnurrer, is på pinne og ostekake.

Noen taler fikk vi også, av ambassadøren og av 10 år gamle Johannes. Og høydepunktet var når vi fikk gå i tog, det har ikke Madsø gjort på ni år eller noe. Vi gikk i 45 minutter rundt i ambassadestrøket, og ropte til alle vi gikk forbi. Sang selvfølgelig også 17. maisanger. Var bra vi hadde øvd kvelden i forveien. Hipp, hipp, hurra!

Klokka 1230 var det over, men bare for noen timer. Vi dro derfor til Rhapsody’s bar/restaurant og kosa oss der til klokka ble 16. Da var det tilbake til ambassadørens residens igjen, for voksenfest. Etter mottakelsen som bestod av en innholdsrik tale fra ambassadør Tore Kjos, og fra en av de zambiske ministrene. Flere celebre gjester var tilstede, blant annet Kenneth Kaunda, Zambias første president. Etter talene fikk vi servert det absolutte høydepunktet (og ja, det overgikk barnetoget!). Fingermat: røket laks, gravlaks, dillsaus, sild, hvitost. Trenger ikke si mer, annet enn at jeg ikke har behov for laks og reker på et par ukers tid. Ikke har Marit Mia, Inger, Mads eller Tommy behov for det heller (jmf bildet..). Senere dro vi tilbake til Rhapsody’s, og fortsatte festen der. Vi ga oss rundt 18. mai.

Et ord for å beskrive 17. mai 2009? Lykkefølelse!