Lubasi Home

Lubasi home

Denne første uka på mai har jeg jobba på Lubasi home, et hjem for foreldreløse barn. Her bor det for tiden 39 herlige barn/ungdommer mellom 5 og 19 år. Lubasi er bygget på og av frivillighet, med støtte fra ulike bidragsytere. De har ingen faste donorer, og penger og mat er alltid en utfordring. Lubasi home er derfor avhengig av egne income generating activities, og barna lager blant annet crafts som Lubasi selger til besøkende. 2 ganger i året donerer selskapet African Queen et båtcruise til besøkende, og alt overskudd går til Lubasi. Det er nok til å dekke matbehovet for alle barna i 2 måneder.

Jeg kom til Lubasi tidlig mandag morgen, og ble putta rett inn i et møte med Rotary club USA. Der skulle jeg representere de frivillige som jobber på Lubasi. Men hadde jo ikke jobba der før, så måtte bare ta det på sparket. Fikk faktisk applaus, så må jo ha gjort et visst inntrykk. Og Rotary donerte penger til å bygge to hus til på eiendommen (!).

Dagene denne uka gikk mye ut på å observere, bli kjent med barna og ansatte. Satt sammen med noen av ungene og perlet i mange timer, og det gav rom for å bli godt kjent. Ungene var fryktelig interesserte i snø, men jeg har jo aldri forklart fenomenet snø til noen som har null forståelse av minusgrader og is. Snø er nå noe hvitt som ligner litt på sukker som faller ned fra himmelen når det er like kaldt som i fryseren som dere har på kjøkkenet her. Men det smaker ikke sukker, det smelter på tunga og det er egentlig regn som er blitt så kaldt at det fryser. Og for å sette meg selv i enda mer trøbbel, maktet jeg å fortelle at det finnes mange typer snø. Kanskje 10. Eller 15. Og da lo de, og lurte på hvor mye sukker vi egentlig hadde i Norge. Og hva Norge egentlig var. Da sa jeg at Norge er et land ganske nærme der julenissen bor, på andre siden av jordkloden. Og når de spurte hva julenissen var, gikk jeg på do. Neste gang jeg skal jobbe her må jeg huske å ta med en dvd om Norge, nisser, troll og snø.

På Lubasi jobber det elleve frivillige ”mødre” og ”onkler.” De har som oppgave å fungere som en familie sammen rundt barna, og lære bort det foreldre skal lære bort til barna sine. De jobber stort sett annenhver dag, noen ganger dagtid og andre ganger på natta. Mødrene og fedrene får ikke mye lønn, men de spiser gratis og mottar en liten sum hver måned.
Ungene på Lubasi er veldig aktive, og elsker kanonball. Noe de er fryktelig gode til. Jeg var med og spilte, og fikk virkelig prøve meg. Jeg er visst en morsom mzungu, ifølge ungene. Antakelig fordi jeg hjalp ”alle” med å vinne.. Fargelegging er også populært, og mye av tiden gikk med til det sammen med de minste barna. Vi leste eventyr, hadde story-telling og spiste nshima sammen. Har hatt ei herlig uke på Lubasi home!