Jeg ankom Livingstone syvende januar 2009 etter noen timers reise, og ble møtt av en luftfuktighet jeg ikke helt var forberedt på. Tre zambiere jeg hadde sett på bilde møtte meg på flyplassen, kjørte meg hjem til huset mitt for å lesse av bagasjen – og tok meg med rett ut på restaurant i Mosi-oa-tunya road. Hadde akkurat da fryktelig lyst på en lang dusj, en komfortabel sofa, en stor øl og ei god bok – men pytt! Ut dro vi i alle fall, en litt bortkommen nordmann og tre av mine kommende zambiske kollegaer. Førsteinntrykket var noe slikt som hun der i passkontrollen er ikke akkurat stressa eller jøss – her var det mye hull i veiene! eller hva med å få maten før en time har gått? Men allerede etter et par dager i Livingstone skjønte jeg at her kommer jeg til å trives. Menneskene hilste, smilte og var herlig imøtekommende.