Påska 2009

Påsketur til Oppdal med snøbrett, tuborg og TP? Neida, ikke i år. I stedet ble det buss alene til Lusaka og backpacker’n Chachacha. Der møtte jeg masse folk; til og med TRØNDERE møtte jeg der. I Lusaka. Tenk det! Og ja, det var litt godt. Hadde egentlig planer om å dra til Malawi i påska, men det er alltid skummelt å belage seg på kollektivtilbudet i sørlige Afrika. Eller mobilnettet i Malawi. De gikk tom for mobilnummer i Malawi, og dermed var nettverket nede i mange dager, noe som betød at jeg ikke fikk kontakt med Sigurd i Lilongwe. Endte derfor opp med 5 dager på Chachacha, for så å praie en pirattaxi til å kjøre meg til Siavonga.  Derfra haika jeg over grensa til Zimbabwe, og møtte Cecilie og Tor Åge med flere i den lille byen Kariba. Anbefales definitivt. Denne byen, dette folket, dette landet, denne naturen! For et herlig sted. Media ødelegger mye for turismen, så det var ikke akkurat overbefolket på lodgene rundt om kring. Men så lenge du har dollar, rand eller kwacha berger du greit som turist. Det er grønnsaker på markedene, chitenger i bodene, talktime på gata, kjøtt på slakteriene og øl på Spar. Alt lagt til rette for kvelder med BBQ, beer, Beatles og babling. Moro!

På påskeaften manglet påskeegget, men det ble game drive i stedet. Vi ble plukka opp av den lokale safari-eksperten, hadde speilreflekset klart, og benka oss inn i den åpne bilen. Etter ei halvtimes kjøring knakk den første bolten i høyre bakdekk. Så knakk nummer to og tre (av totalt seks). Dermed stoppa vi, for å vente på en ny bil. Men den kom liksom aldri, så da begynte vi på en walking safari i stedet. Fikk sett krokodiller, flodhester, sebra, antiloper, elefant på rimelig nær avstand. Kult! Bortsett fra flodhesten, som jeg yter stor respekt for. Turde ikke gå nærme vannet, spesielt ikke etter at en av mine pasienter på sykehuset mista begge beina etter angrep av hippo. Så gikk nok glipp av noen blinkskudd der. Men er for glad i knærne mine, jeg. Etter et par timer til fots, og utallige lovnader om at den nye bilen ”will arrive shortly…” fikk vi vite at den bilen hadde havna i ei ulykke og rulla rundt på taket. Den bilen kunne ikke brukes, og nå var det i tillegg blitt helt mørkt. De kom derfor tilbake med 3-boltsbilen, som nå bare hadde 2 bolter igjen. Hjulet hang bare så vidt på, og vibrerte greit på veien full av pot-holes. Vi kjørte et par kilometer til i bushen, fikk sett tre flodhester komme opp av vannet og studert en feit hannelefant bare et par meter unna bilen. Stilig. Til slutt røyk selvfølgelig enda en bolt, og vi sto igjen med én. Og hallo, det er ikke særlig smart å kjøre med et dekk som heller 45 grader. Derfor overbeviste vi guiden (som tydeligvis var bedre på å fortelle om afrikanske dyr enn å vedlikeholde biler) om å stoppe før han ødela alt. Vi endte opp ute i mørket alene, mens guiden løp for å finne haik med en privat bil. Ordna seg! Også denne kvelden endte med en herlig bbq fra lokale råvarer.

Første påskedag får jeg fryktelig lyst til å opp i bakken og prøve brettet mitt, men det ble heller vanskelig. Alternativet var Lisa Marklund, håndduk, bikini og solfaktor. Ikke det dårligste alternativet til snøbrettet mitt. På ettermiddagen ble det Sunset Cruise på Lake Kariba med solnedgang, flodhestsang, afrikanske trommer og litt historie.  Lake Kariba var forresten verdens største menneskeskapte innsjø på 60-tallet. Den er fremdeles ganske stor. Vi dro også for å se på demningen, som heller ikke er spesielt liten. Jeg, med min høydeskrekk, ble lettere dritkvalm av å stå og se ned. Bør oppleves! Altså ikke å bli lettere dritkvalm, men Lake Kariba og demningen.

Mandag var det igjen retur til Zambia og Livingstone.  Fikk haika de 200 kilometerne inn til Lusaka med et par jeg traff på grenseovergangen, for så å ta buss fra Lusaka til Livingstone. Til sammen har jeg nok reist ca 800 km alene med buss i Afrika denne påska. Et greit alternativ til Vangslia.